En hilsen fra Jan Øberg og Dag Viljen Poleszynski
Jondal, Norge, 12. august 2024
Kjære venner av Johan!
Vi beklager at vi ikke kan delta på denne minnestunden, da det kolliderer med andre gjøremål – Dag med tidsskriftsutgivning, Jan med Kina-reise.
Vi ble begge kjent med Johan for 50 år siden og ble etter hvert hans venner og fortrolige medarbeidere. Vårt poeng er ikke å fortelle om alle hans meritter og uovertrufne kunnskaper eller om alle våre samarbeidsprosjekter, men om hans egenskaper først som mentor og inspirator og etter hvert som en god venn.
Vi deltok blant annet på 1970-tallet på en serie konferanser på et senter ikke langt fra Alfaz del Pi, der vi begge ble behandlet med respekt av Johan, som i henhold til spansk praksis titulerte oss begge som professor.
Etter hver deltok vi begge i hans store prosjekt GPID (Goals, Processes and Indicators of Development) og deltok på en rekke konferanser. Selv om han var primus motor og den beste blant likemenn, tok han imot råd fra oss på områder der han selv fant at vi hadde noe å tilby som (selv) han ikke hadde satt seg inn i. En av oss (Dag) ble etter hvert en supplerende rådgiver på helse og ernæring, der han lyttet og tok hensyn til informasjon han mottok.
Johan var særdeles hjelpsom også i forbindelse med våre arbeider til doktorgrader. På 1990-tallet var han en hyppig gjest hos Dag på Jar og leste gjennom og kommenterte hans utkast til doktorgradsarbeidet.
Hans første kontakt med Jan var i 1968 da Johan gjesteforeleste på Aarhus Katedralskole; deretter samarbeid fra 1974 da han var rektor på Inter-University Centre i Dubrovnik i det tidligere Jugoslavia – et land hvor det ble et felles engasjement også med Håkan Wiberg. Johan kom ofte på heseblesende besøk til fredsforskningsinstituttet i Lund som først Håkan og deretter Jan var leder for til det ble nedlagt i 1989.
Han var med i Den Transnationale Stiftelse for Freds- og Fremtidsforskning (TFF) fra 1986 til sin død. Flere hundre av hans artikler og videoer ligger der til evig minne, og Jan ber meg å fortelle at TFF også framover – i likhet med Transcend – vil fortsette med å publisere Johans arbeider fordi han som en av vår samtids mest betydende, nyskapende og visjonære samfunnsforskere ganske enkelt ikke må bliveglemt, men i stedet fortsette å inspirere til sann fred – det vil si i Gandhis ånd – fred med fredelige midler, som det også står i FN-Traktaten.
Johan døde i en verdenssituasjon som er stikk motsatt det han ønsket – tenk bare på vanvittig irrasjonell opprustning i NATO, NATO-Russland-konflikten med krigen i Ukraina, Vestens støtte til folkemordet i Gaza og den stadig mere hodeløse amerikanske kaldkrigspolitikken mod Kina.
Allerede for nesten 50 år siden skrev Johan og hans hustru, Fumi, en framragende bok om Kina – hans følsomhet for sosiale indikatorer og mulige framtider viser sig i dag at være helt riktige: Vi har mye å lære av kineserne, men kun få fatter det i dag, og Vesten er blitt nøyaktig så selvdestruktiv som Johan forutsa.
I Gandhis ånd gjorde Johan mer enn man nesten synes det er menneskelig mulig å gjøre for fred – i teorien, prosessene, empirien og i praktisk undervisning og meglingsarbeid. Det var så unikt kreativt og banebrytende at han naturligvis ikke kunne bli tildelt Nobels Fredspris i NATO-Norge. Det gjorde heller ikke Gandhi. Og dét sier jo egentlig alt.
Vi to er helt enige om at freden, ikkevolden, den konstruktive holdningen til dialog i stedet for krig, vil vinne i det lange løp. Dagens militarister vil tape fordi de er de dårligst egnede og mest skruppelløse (kakistokrater) og fordi menneskeheten ønsker fred og utvikling.
Vi sier ikke Hvil i Fred, Rest in Peace!
Fred bør aldri forbindes med døden, kun med livet, helbredelse, kreativitet.
Så hvor du enn befinner deg akkurat nå, kjære Johan, så ta en hvile av og til i ditt nye liv! Vi er helt sikre på at du allerede er i gang med at opprette nye fredssentre og undervise nye generasjoner… Og helt i Johans ånd – om enn ikke like briljant – her nede på Jorden vil vi og våre medarbeidere fortsette arbeidet for det viktigste av alt: Reduksjon av alle typer vold – altså negativ fred – og for den positive fred med realisering av alle menneskers og samfunns potensial og fredelig sameksistens i forskjellighetens kolossale rikdom.
Det er jo den eneste veien fram, og både Gandhi og Galtung viste oss den…!
